|
|
|
This Is Pop Music
Nordlys, 2000-10-10
|  | Helt riktig, Espen!
Det er med spenning man f?r en hel ny CD av Espen Lind.
Undertegnede har selv flere ganger gitt han suverene kritikker, og det har v?rt fortjent hver eneste gang. Espen Lind er Norges fremste trollmann n?r det kommer til popmusikk. Selv om denne plata har tatt lang tid, s? er det liten tvil om at troms?artisten fremst?r i en egen divisjon innen norsk musikk.
"This is pop music" er nettopp hva tittelen lover. Det er popmusikk i toppklassen. Selv om Espen Lind selv hevder at tittelen er valgt med et ironisk sideblikk, s? er det liten grunn til ? stikke under en stol at det er nettopp popmusikk som er det han gj?r aller best. Det er denne plata et glitrende eksempel p?.
Det er to ting som sl?r en de f?rste gangene man h?rer gjennom plata. Det f?rste er at det er blitt en mer voksen Espen Lind p? tekstsiden. I tillegg s? er det lite tvil om at dette er en CD som ikke er laget bare for ? selge i Norge. Jeg lukter et solid fors?k p? ? erobre de britiske ?yer i l?tene som str?mmer ut av h?yttalerne.
P? tekstsiden har alltid Espen Lind tatt fatt i seg selv. Og det kan knapt v?re annet enn egne erfaringer som kommer n?r vi finner s?rheten i "Joni Mitchell on the radio", "Black Sunday" og "Coming home".
P? singell?ten "Black Sunday" har de fleste f?tt med seg at v?rdama Elin Tvedt har gitt inspirasjon til hjertesorgen. Med det er ikke nok til at det henger uv?rsskyer over CDen.
I midten av september skulle Espen Lind ikke ta med sistel?ten "Pop from hell" p? plata. Der har han heldigvis ombestemt seg. Den fremst?r som ett av de sterkeste kuttene etter min oppfatning. En l?t som b?de har r?heten som Espen Lind gjerne har, p? samme tid som den slipper til stemmeprakten til artisten.
Og det er vel nettopp stemmeprakten som en sitter igjen med etter de f?rste gjennomh?ringen. For det er vel knapt noe i Norge som kan matche den popstemmen som er blitt utviklet her i byen.
?pningssporet "Joni Mitchell on the radio" er sammen med "The Dolphin Club" og "Everything's falling apart" de aller mest opplagte singlene i neste omgang.
Ekstra hyggelig er det at Lyngen-jenta Jane Kelly er med og korer p? den siste av dem.
P? den forrige plata var det balladen "When Susannah Cries" som ble den store l?ten. Det er ogs? ballader p? denne, og de kan alle bli til store ?yeblikk for Espen Lind. Men jeg m? medgi at det gleder meg at de ikke dominerer p? samme m?ten som p? "Red".
Sammenlikner vi med hva som lages ellers av popmusikk her p? berget, og for s? vidt i hele verden s? er dette et meget godt album. Det fortjener full pott, og det er ingen grunn til ? gi noe annet enn toppscore. For dette er virkelig popmusikk. |
|
|
