|
|
|
Army of One
Nordlys, 2008-06-25
|  | Kledelig nedstrippet
"Army Of Love" er Espen Linds hittil beste soloskive.
Espen Lind sitt talent i å skrive hits skal på ingen måte betviles, noe annet skulle tatt seg ut, og levende hitmaskiner fascinerer meg. Det er svært få som besitter dette medfødte talentet, og Lind har vært en av de råeste i landet på denne idretten det siste tiåret, ikke minst for andre og atskillig mer kjente artister enn seg selv. Likevel har han solgt i bøtter og spann også her til lands, med skiva Red (1997) som sitt kommersielle høydepunkt, godt anført av monsterlandeplagen "When Susannah Cries". At han derimot aldri har ligget høyere enn nummer 3 på VG-lista som soloartist er derfor litt paradoksalt. Eller kanskje ikke?
Et av problemene på Linds foregående album har vært et nærmest enerverende glatt sound og en musikk så åleglatt, sukkerglasert og strigla at et helt album rett og slett har blitt for mye (og da regner jeg også med floppen Sway, som var hans første solofremstøt, et album, navn og konsept også artisten selv latterliggjør i dag).
Derfor er det gledelig at Lind denne gang faktisk tør å ta litt mer sjanser, primært ved å skrelle ned produksjonen, dog uten at produktet skal karakteriseres som verken kompromissløst, kantete eller massivt utfordrende denne gangen heller. Vi snakker tross alt om Espen Lind her, og ikke Darkthrone. For dette er trygt og koselig og pent og veldig Espen Lind, selv om arrangementene er mer nedstrippede og i større grad enn tidligere mer eller mindre støtter seg på solomusikeren og vokalisten Espen Lind. Og selvsagt synger han bra. Det har han alltid gjort, men der det tidligere lett gikk over i overparfymert og sukkerglasert gnål, høres han nå mye mer avslappet og balansert ut, og han prøver heldigvis ikke å imponere med stemmeprakten sin i annenhver tekstlinje. Takk og lov. Referansene til Billy Joel, Elton John og uunngåelige Robbie Williams er mer enn tydelige, og elementer av både gospel, doo wop, countrypop, swing og old school crooner-materiale høres i flekkene.
Army Of Love er Espen Linds hittil beste soloskive og vil nok, den bittelitt mer modige retningen til tross, fortsatt appellere til mange av hans allerede kaprede fans over det ganske land. For du vet hva du får av Espen Lind. På godt og vondt. |
|
|
