|
|
|
April
TV2 Nettavisen, 2005-03-01
|  | Blasst v?rtegn fra Lind
Espen Lind er tilbake med nytt album etter fem ?r i kulissene til andre artister. Dessverre m? jeg vri litt p? Bj?rnson etter ? ha h?rt plata: Jeg velger bort "April".
Han er ansvarlig for "When Susannah Cries". Han m? ta p? seg mesteparten av skylden for "Standing Tall", selv om Kjartan Salvesen b?r ta sin del av ansvaret. Det samme gjelder Davids "Wild At Heart" og store deler av Maria Arredondos totalt ubrukelige musikalske synderegister. Og som du sikkert vet: En hel masse annet, som har det til felles at det l?ter mistenkelig likt.
Med et slikt utgangspunkt er det ikke det minste rart at Lind da han ble portrettert i l?rdagens Dagbladet lanserte sin egen fiffige definisjon p? musikalsk kvalitet: Den kan bare m?les i hvor mange som liker musikken, proklamerte naturlig nok Lind.
Et demokratisk utsagn, vil man kunne innvilge.
Forutsatt at alle mennesker fikk h?re alle sanger i hele verden - og at det ikke fantes formateringsmaskineri som plateselskaper, radio og annen musikkindustri som s?rger for at massene mates med velpr?vede skreddersydde l?tformularer som Espen Lind og hans like s? selvforn?yde spyr ut p? sine samleb?nd – igjen og igjen og igjen.
Men selv fridd fra slike hypotetiske omstendigheter er Linds definisjon problematisk. Vi skal ikke rote oss inn i komplekse diskusjoner som hva som er kunst og hva som gj?r noen kulturuttrykk bedre enn andre, bare kort minne om i en s?nn ramme blir for eksempel "Bombadilla Life" en genistrek, og da er ikke veien lang til sp?ken om at 1000 milliarder fluer ikke kan ta feil – dritt er godt etc etc.
N?vel, tilbake til Lind: At klisjeene skulle f? gode k?r p? noe denne mannen har hatt fingrene sine p? er ikke nettopp noen overraskelse. Espen Lind forakter ikke klisjeer, han omfavner dem. Og han gj?r det med reist nakke, og skal ha honn?r for akkurat det. Men han f?r ikke honn?r av meg for musikken han lager n?r den l?ter som her.
For "April" er breddfull av klisjeer p? ethvert niv?, og jeg, jeg hater som regel klisjeer. Enten du tar for deg produksjon, tekstfraser, rim, tematikk, l?tstruktur, arrangementer, melodilinjer, coverestetikk eller hva det m?tte v?re, Espen Lind og hans "April" lever av klisjeer, boltrer seg i dem og - faktisk - pynter seg med dem.
Du f?r gj?re hva du vil med "April". Selv velger jeg den alts? bort. |
|
|
