Reviews

April Nordlys, 2005-06-30 S?vndyssende sutring Espen Lind aka Sway entret norsk popbransje med et brak for 10 ?r siden og erkl?rte verdensherred?mme som ubetinget m?l. I ettertid har mannen selv uttalt at hans alter ego Sway ikke helt er forenlig med sine egne standarder, og at denne figuren dermed er begravd for evig og alltid. M? vel gi Lind rett i at Sway ikke akkurat var en kvalitetsmessig potensiell arvtager til David Bowie, og en kursendring ved ? ta i bruk eget navn og en dundrende suksess med skiva "Red", anf?rt av superhiten "When Susannah Cries", viste seg ogs? ? v?re et klokt valg. I Norge har vi en helt idiotisk hang til ? dyrke det trauste, jordn?re, normale og hverdagslige. Det er liksom dritviktig ? ha begge beina solid plantet i bakken og v?re mest mulig normal, slik at folket skj?nner at man fortsatt er en av dem. Av den grunn flommer dette landet over av musikere, noen av dem riktig s? flinke vel ? merke, mens vi er i et konstant underskudd p? artister. Av samme grunn er det derfor trist nok fortsatt en allmenn oppfatning at en f?rti?rig siddis med rare bukser og solbriller er landets st?rste popstjerne. Espen Lind har derimot v?rt en av de f? som har tort ? v?re popstjerne, og akkurat d?t har jeg alltid hatt sans for og faktisk respektert han ordentlig for. Hvorfor i Herrens navn skal man v?re s? p?tatt jordn?r hvis man er etparogtjue, har millioner i banken og vasser i villige damer? Da er det pinad? lov ? ta litt av, kj?pe seg dyr bil og date v?rdamer med egen fanklubb. Etter supersuksessen ?Red? og en litt salgsmessig slappere oppf?lger med "This Is Pop Music" i 2000, har Lind de siste ?rene brukt tiden til ? skrive l?ter for andre, i en mer tilbaketrukket tilv?relse en tidligere. Med en dr?ss anstendige listeplasseringer i s? vel Norge som England, har han ogs? hatt suksess med denne sysselen, og hans evne til ? skrive kommersielt vellykkede l?ter skulle dermed v?re ubestridt. N? er han alts? tilbake som artist igjen, og et nytt album av Lind er selvsagt noe som ikke g?r up?aktet hen. Opptreden p? Skavlan og Spellemannprisen, radiointervjuer i fleng, nettm?ter og digre portrettintervjuer og oppslag i landets st?rste aviser. "April" viser Espen Lind fra en enda mer voksen side, og er et album proppfylt med s?re ballader om, fortrinnsvis, ulykkelig kj?rlighet. Sv?rt ulykkelig kj?rlighet. Stakkars stakkars, Espen; for det m? ha v?rt ulidelig trist ? v?re han de siste ?rene om man skal ta tekstene p? alvor – og det skal man jo. Greit nok med depressive tekster og melankolsk musikk, men n?r det blir s? til de grader p?smurt og ettertrykkelig understreket i n?rmest hver eneste l?t, blir det rett og slett for mye. Ett problem er at Lind ikke har tilstrekkelig snert i l?tene til at han greier ? holde lytteren interessert i 40 minutter med det som tenderer til ? gli over i gn?ling. Ordet subtilt er heller ikke det f?rste som faller meg i hu. Hovedproblemet med "April" er likevel rett og slett at det blir helt ubeskrivelig kjedelig n?r variasjonen er s? totalt frav?rende, da med den litt spretne "Stay Away Tonight" som hederlig unntak. Ikke for d?t; Espen Lind er en flink vokalist og en flink pianist, men flinke musikere er som sagt heller ikke en akutt mangelvare i dette landet.