|
|
|
April
Aftenposten,
|  | Balladeri, balladera
Poph?ndverkeren g?r i boybandfella.
Det er lenge siden Espen Lind feide inn i traust norsk pop-virkelighet kamuflert som Sway. Hans selvsikkerhet og ?nske om ? lage hitlistemusikk er unorsk. Mens svenskene heier frem slike folk, m?tes de her med mistro.
Sways tyggegummipop viste seg ? ha vel kort smak, og jammen har ikke Espen Lind g?tt i den fella igjen.
F?rst: Espen Lind vet ? komponere fine popmelodier som kler radioen. "Unloved" har allerede v?rt en stor hit, og dempede "Look Like Her" kommer sikkert til ? bli det. ?pningsl?ten "Million Miles Away" smaker storfugl med sitt delikate strykerarrangement.
Men: Han virker forknytt i sin kommersielle formstyring. Lydmessig er dette uhyre proft, men det er et balladeritt som er for str?mlinjeformet. L?ter som "Driving in Your Car", "Pride" og "Movie Star" er ulidelig gjennomsnittlige.
Superb popmusikk (som ABBA og The Beatles, for ? sikte veldig h?yt) handler ogs? om ? utfordre, om ? sette fingeravtrykk, om ? tillegge dette uventede, lille ekstra. Det er det som er ? v?re virkelig kommersiell. Her kommer Espen Lind til kort. P? samme m?te synger han fint, men mangler s?rpreg.
Dessuten er det vel grenser for hvor mange f?lerifloskler og opplagte rim tekstene kan inneholde f?r de irriterer godtfolk, selv n?r de synges p? engelsk?
Espen Linds befriende klare ?nske om ? bli h?rt og kj?pt, har fortrengt behovet for ? ha noe ? fortelle, noe ? utlevere. For f? av disse sangene pirker i hjerterota slik god popmusikk gj?r. |
|
|
