|
|
|
April
Dagbladet, 2005-01-03
|  | V?ren kommer med Lind
Popeleganse i klisj?land.
Den 33 ?r gamle artisten, l?tskriveren og produsenten har all grunn til ? v?re forn?yd. Dette h?res akkurat ut som den plata jeg innbiller meg at Espen Lind ville lage.
"April" er skrudd sammen p? en m?te at den vil kunne behage de aller fleste, uavhengig av preferanser.
S?nn sett er "April" blitt et minste felles popmultiplum med stort nedslagsfelt.
Jeg glemmer ikke en h?stdag i 1995. En uredd troms?v?ring med st?rre ungdommelig hovmod enn sine sjumilsst?vler: Artisten Sway (Espen Linds artistnavn) ville ut i verden. Guttungen med rastafletter viste oss gl?d og selvsikkerhet jeg knapt kan huske siden. "Mmm, Prepare To Be Swayed" ?pnet ikke bare d?rer, men ga ham gli som du m? til skieliten for ? finne. To ?r seinere kom albumet "Red" og i 2001 "This Is Pop Music", som s?rget for vingespenn og oppdrift til ? lykkes internasjonalt.
"April" er Linds fjerde, og han viser seg som en bunnsolid h?ndverker.
Albumet inneholder stort sett ballader og et par l?ter i midttemposjiktet. Dette er veldig traust og tradisjonelt. Han g?r st?dig i opptr?kkede stier, men han brulegger dem med sin egen stein.
Espen Lind befinner seg midt i en popklisj?, men han f?r det til ? fungere likevel. De myke, melodi?se og melankolske l?tene blir ikke til forslitte poputtrykk. Det er godt gjort ? puste liv i en s? utg?tt og oppg?tt sjanger.
Espen Lind tr?ster kvinner og gir dem h?p, synes litt synd p? seg selv og dr?mmer seg bort uten at noen trenger ? r?dme.
Espen Lind og samarbeidspartnerne i produsentkollektivet Espionage har gjort en grundig jobb med produksjonen. Linds stemme omslynger lytteren med behag, instrumenteringen er forsiktig og styrkerarragementene gjort med finesse.
V?ren er her og den kommer til ? handle om mye om en moden Espen Lind. |
|
|
